Goodbye 2020. Hello 2021!

Trying to put down some words about 2020 it’s a hard task. How can we even conclude something when we are leaving a year of great change for everyone? There’s only one thing to say for sure: Be thankful to have survived this year!

Tromsø 2020
Continue reading “Goodbye 2020. Hello 2021!”

Artikkel om Colombias utvikling 2020

Vår bekymring over voldsbølgen i Colombia, 2020.


Forfatter av artikkel: Gloria Stella Granheim.

Mens det europeiske nyhetsbildet jager etter nord-amerikansk politikk og utvikling, kommer sør-amerikansk politikk i bakgrunnen. I Norge er det mellom 3000-4000 adopterte fra Colombia. Mange av dem opplever at situasjonen i deres fødeland har begynt å eskalere med økte voldshendelser og drap på sivilbefolkningen.

Idag finnes det svært lite varierende nyhetskilder som setter fokus på den reelle situasjonen i Colombia som opplever en voldsom økning i vold og massakre av sivilbefolkningen, et folk som allerede lever hardt presset på grunn av den økende immigrasjonen fra nabolandet, Venezuela.Siden 2018 har Colombia latt landegrensene være åpne mot Venezuela.

Å oppleve et snevert fokus på latinamerikansk utvikling og å være norsk – colombiansk er heller ingen lett sak. I Oslo møter jeg på ulike venner som på en eller annen måte berøres av den colombianske utviklingen siden mange har funnet biologisk familie som de holder daglig kontakt med. En av de er Diego Alexander Foss, Christian Armando, og Leydi Johanna Kjeldner som har vært bosatt i Malta de siste to årene. Alle er adopterte til Norge og har enten lært seg spansk eller funnet biologisk familie, noe de setter høyt for å kunne opprettholde gode relasjoner med familie samt forstå mer om sitt eget opphav.

Amnesty International om colombianske politivold
Diego Alexander Foss var allerede syv år da han kom til Norge fra Colombias hovedstad, Bogota. Han følger med familiens dagligliv, og får med seg mye om den reelle bogotanske hverdagen. Det er spesielt en negativ utvikling i håndteringen av protestene og demonstrasjonene som har foregått i landet, kan han konstatere. Politivolden har blitt registrert mer enn noen gang på sosiale media og retter søkelyset mot politiets håndtering av sivilbefolkningen.

Amnesty International,en av vår tids viktigste organisasjoner som følger med statlige instanser og deres oppfølging av menneskerettigheter, skriver senest i september 2020 om politivolden mot Javier Ordóñez som endte med døden. Gjennom videoopptak av forbigående som filmet nasjonalpolitiets behandling av Javier, kom organisasjonens leder, Erika Guevara – Rosas frem til at drapet på Javier ble et resultat som følge av unødvendig og overdreven vold. Javier ble gjentatte ganger gitt elektriske støt av en Taser – pistol, til tross for at han lå nede på bakken. Han døde senere av skadene på sykehus. Amnesty International fordømmer nasjonalpolitiets brudd på menneskerettighetene og ønsker at colombianske myndigheter skal bli stilt ansvarlige for den økte voldsbruken i håndteringen av protestanter og demonstrasjoner.

Latin – American lives Matter too
Mens slagordet “Black lifes Matter” kom på bane med drapet på J. Floyd, kunne man på samme tidspunkt ha skrevet “Latin American lives matter too”. For hvis det er noe som er betraktelig åpenbart, så er det den svake statlige colombianske styringen og beskyttelsen av det colombianske folk. Det er en altfor kjent sak hvor mye konflikt som kan registreres eller minnes om i dette landet, men allikevel lever det internasjonale samfunn i en slags “svevende boble” som sirkulerer rundt nord-amerikansk politikk med Trump som agendasetter verden rundt. Dette skaper mange reaksjoner hos latinamerikanske – norske innbyggere. De savner både en løsning på konflikten, men også norske mediers evne til å sette av mer rom til å formidle et større perspektiv på en kompleks konflikt. Det er tross alt snakk om et lands problem som i grunn er “alles problem”. Leydi Johanna Kjeldner, også adoptert fra Colombia har en biologisk familie som hun holder kontakt med via sosiale media. Hun har en stor familie med mange søsken, noen av de er også adoptert sammen henne til Norge. Resten av familien som er igjen kan fortelle om egne erfaringer om vold og drap. For en tid tilbake ble en av hennes brødre drept av mafiaen. En “sicario” eller leiemorder tok livet av hennes bror, bare 16 år gammel. Dette er bare en av mange tusen familier i landet som på en eller annen måte har noen eller kjenner til noen som er drept som følge av vold eller kriminelle gjenger. Dette er en virkning av landets elendige politikk som fører med seg mye usikkerhet, spesielt på landlige områder. Dette ender med, slik som i tilfellet med Lady’s bror, at flere ungdommer velger en voldelig og kriminell vei ut av fattigdommen der tilbud av utdannelse ikke eksisterer.

FAKTA:
Korrupsjonen i landet er til å ta og føle på. I følge statistikken som Transparency International oppgir på FN – sambandets nettsider i 2018, ligger korrupsjonsnivået på 36 %. Det høres ikke så galt ut, men hvis man tenker at 0 % er totalt korrupt og 100 % er “totalt renhårig”, så ligger Norge på 84 %. Mens Norge har igjen 14 % på å bli totalt ren for korrupsjon må Colombia legge på 64 % om det skal bli fri fra korrupsjon. Denne indikatoren tar for seg den offentlige sektoren som innebærer politiet, utdannings – og helsesystemet, offentlige kjøp av tjenester fra næringslivet og politikken.

Duque og fredsavtalen.
I 2016 mottok Colombia under tidligere president Juan Manuel Santos fredsprisen. En pris som var ment å legge veien videre for fredsprosessen i landet. Imidlertid fikk landet en ny president i 2018, advokat og tidligere senator Ivan Duque overtok makta. Han representerer partiet “Centro Democratico” og ble nærmest håndplukket av partiets leder, Alvaro Uribe Velez. Dette har åpenbart skapt et skifte i utviklingen for fredsprosessen. I 2020 er tallene over antall drepte aktivister doblet i Colombia. Årsrapporten til Global Witness, ” Defending Tomorrow: The climate crisis and threats against land and environmental defenders” viser at 212 miljøforkjempere ble drept på verdensbasis i 2019. Latin – Amerika er regionen med flest drepte aktivister, og Colombia topper statistikken med over halvparten av alle drapene i verden. Urfolk er særskilt utsatt fordi de er fortsatt under hardt press fra myndighetenes krav om landområder som gjerne er rike på fossilt energi, men også paramilitære styrker som gjerne opererer i regi av staten eller ut i fra egne interesser overtar eller tvinger land fra urbefolkningen. Urfolk i Colombia utgjør kun 4 % av landets befolkning, allikevel er dette den mest utsatte gruppen for massedrap fordi de har markert seg mer enn før som miljøforkjempere.

Bekymret over egen biologiske familie
Christian Armando ble adoptert i en alder av 6 måneder og er født i Bucaramanga som ligger i provinsen Santander. I likhet med andre adopterte synes Christian situasjonen i landet er i ferd med å komme ut av kontroll. Hans forventning om at det skulle bli bedre med fredsavtalen er nå snudd opp ned. Samtidig er han bekymret for sin biologiske familie, og hvordan de har klart seg gjennom pandemien:

” Jeg skulle ønske at det kom nye ledere til makten som er interessert i velferd for alle. Det burde settes begrensninger for de store markedsinteressene, og de kriminelle strukturene som terroriserer sivilbefolkningen burde bekjempes. Alle punktene i fredsavtalen må følges opp og så burde det internasjonale samfunnet være med og støtte opp om den positive utviklingen i Colombia. Det bør være garantier for beskyttelsen av både folk og natur”.

Mot en mørkere fremtid
Til tross for håpet for en fredeligere fremtid, ser mange adopterte på utviklingen i dag med skeptiske øyne. Det som skulle bli en utgang av borgerkrig -lignende situasjoner rundt om i landet, er nå i større grad preget av en mørkere fremtid i møte. Duques regjering har ikke lagt til rette med økonomiske og sosiale investeringer for å erstatte de illegale kokaavlingene. Det ser mer ut for oss fra utlandet at Colombia blir styrt under en autoritær og militaristisk sikkerhetspolitikk, noe Lag – gruppene også konkretiserer på sine nettsider. De mener også at staten ikke har klart å få kontroll over områder FARC tidligere kontrollerte. Idag er disse områdene under meksikanske narkokartellers og lokale væpnede gruppers kontroll. Da er det snakk om mindre grupper som Los Rastrojos eller Los Cuyes som opererer på egen hånd eller i samarbeid med de større geriljagruppene som FARC og ELN.. Rivalisering er det uansett hvordan man ser på de ulike historiene til massakrene rundt om i landet. Dette har økt voldsomt i år, i tillegg til at volden mot sosiale ledere, aktivister og menneskerettighetsforkjempere er urovekkende høy.

Drap på aktivister, sosiale ledere, massakre
Den økende volden og drapstallene i Colombia utarter seg på ulike måter, hvor aktivister og sosiale ledere anses som den mest utsatte gruppen. Ute på landsbygda, i områder med mindre statlig kontroll, blir sivilbefolkningen gjort til ofre for illegale væpnede grupper i interne oppgjør og i forsøket på å få kontroll over land og ressurser der FARC tidligere dominerte. Samtidig har politi og opprørspolitiet ESMAD møtt demonstrantene i de store sosiale protestene med direkte vold som i noen tilfeller har ført til dødsfall. På landsbygda er det mindre statlig beskyttelse, noe som gjør det lettere for kriminelle grupper å organisere seg. Det er kjent at geriljagruppene FARC og ELN forsøker å holde på eller ta over territorier for å dyrke kokavlinger. Dette er med på å forlenge illegal narkotikavirksomhet der mye av kokavlingene går til kokainproduksjon. Riktignok har FARC blitt oppløst etter fredsavtalen, men mange avhoppere blir nok lett involvert i mindre nye kriminelle grupper med samme formål. Nyhetene om massakrene forteller om mindre kjente bander som “Los Rastrojos” og “Los Cuyes” som har stått for direkte henrettelser av sivilbefolkning på åpen gate.

Faktaboks: Definisjon på massakre: “drap på to eller flere mennesker med et konkret mål”, I følge definisjonen til Indepaz. Dette er en organisasjon som følger med drapstallene og holder oversikt over denne utviklingen:

I følge Indepaz, Instituto de estudios para el desarrollo y la paz, en organisasjon som jobber for utvikling og fred i Colombia, er det dokumentert 270 personer drept i 68 massakre hittil i 2020. Indepaz definerer massakre som ” drap på 2 eller flere mennesker på samme tid med et konkret mål”.

Massakrene har hatt en markant økning siden pandemien fikk feste i landet, med en voldsom økning i september, i følge Indepaz nettsider.

I hovedsak er det begått flest massakre i regionene Antioquia som befinner seg nordvest for hovedstaden(Distrito Capital). Regionen Cauca som befinner seg sørvest mot Stillehavet. Nariño som ligger sørvest mot grensen til Ecuador og Norte de Santander som grenser mot Venezuela, nordøst i Colombia.

Massakrene er jevnt fordelt over hele landet, men det er i større grad i regionen Antioquia med 20 massakrer i 2020, Cauca med 9 massakre I 2020, Nariño med 9 massakre I 2020 og Norte de Santander med 6 massakre I 2020.
A

Massakrene

Totumito de Tibu. 18 juli. 2020
I regionen Norte de Santander ble 8 jordbruksarbeidere drept og som følge av dette har opptil 300 innbyggere flyktet fra området i etterkant. Det er bekreftet at en mindre gruppe, de såkalte
” Los Rastrojos” som rivaliserer med ELN er de skyldige i denne massakren, ifølge nettsiden wradio.com.co. Det er snakk om narco – paramilitære grupper som er skilt ut fra AUC, Autoridades Unidas de Colombia, også en annen guerillagruppe. En av de drepte var fagorganisert i den colombianske bondeorganisasjonen ASCAMCAT, Asociación Campesina del Catacumbo, mens en annen var medlem av COCCAM, Corordinadora de Cultivadores de Coca y marihuana y Amapola, en politisk bondeorganisasjon som bestar av urbefolkning og afro- colombianere.

Zaragoza I regionen Antioquia
I september i år har det skjedd minst to massakre i byen Zaragoza som ligger i regionen Antioquia, nordvest for hovedstaden. Her ble to politibetjenter drept den 3. September. En uke senere, den 7. September ble fem minearbeidere og en eier av et biljardsenter drept. Virkningen av dette er minst 600 omplasserte innbyggere fra området Guarumo som følge av trusler fra kriminelle bander.

Nariño

  1. September ble fire menn drept i området La Mina, et område det er vanskelig å komme til. I Nariño har det blitt registrert minst fem massakre under måned. Først massakren I Samaniego den 15. August der åtte ungdommer ble drept.

Ingeniorstudenten Sebastián på 24 år var en av de drepte på en fest. De ble vilkårlig drept i et område med store kokavlinger, kontrollert av ELN. Dette er en lignende guerillagruppe som FARC. Alt handler om å kontrollere jord og ressurser for disse gruppene. Bakgrunnen til massakren i Samaniego ligger i rivalisering mellom disse guerillagruppene der FARC har forsøkt å overta styringen over regionen, men har møtt på motstand av en mindre gruppe, Los Cuyes, som beskytter ELN.
Deretter er det registrert seks drepte personer i Tumaco som ligger langs den vestlige kysten i landet (El tiempo/Michel Romoleroux).

Cauca

  1. August ble seks personer fanget, torturert og skutt. En av de skal også ha blitt halshogd.
    Her ble også tre menn drept den 5. September. De ble funnet langs motorveien i Cauca (El tiempo/Michel Romoleroux).

Norte de Santander
Totalt er det registrert 28 personer som er drept fordelt mellom byene Ábrego, Cúcuta, Tibú og Ocaña. I sistnevnte område ble tre personer drept på et kjopesenter, skutt av bevæpnede menn. Navnet på de er Saúl García, Heider Santiago og Elmer Ortega. Den 28. August ble tre lik funnet langs motorveien i Ábrego (lafm.com.co).

Chocó
Dette området som anses som en av landets fattigste områder kan såvidt registrere tre massakre der den siste skal ha skjedd den 27. September. Da ble tre personer drept i El playón en Quibdó.

La Guiajira i den nordlige karibiske kysten
Her ble faren José Antonio Oriana og hans sønn Aristides Uriana drept. De tilhørte urbefolkningen Epirayú. Det er usikkerhet hvem som skal ha skutt dem fordi de som utførte drapet var ikledd det som skal ha lignet på venesolanske militærklær. Det samme gjelder motivet bak drapet. Dette regnes som den tredje massakren på to måneder i dette området, forteller organisasjonen til urbefolkningen Los Wayúu. Dessverre mangler det etterforskning av drapene siden denne gruppen ikke lett lar utenforstående ta seg av deres døde folk.

  1. Oktober. 2020
    I skrivende stund kommer nyheten om en ny drept sosial leder, Aurelio Fumi I regionen Puerto Libertador, Córdoba. Han var nestformann i rådet for reservatet til urbefolkningen og en viktig stemme i Consejo de Paz y Derechos Humanos departemental y La Mesa de Garantía para líderes y defensores de Derechos Humanos de Córdoba(lafm.com.co).

Voldsbolgen
På samme tid som det registreres massakre over hele landet, kommer det også stadig flere episoder der demonstranter eller aktivister blir møtt med unødvendig og krenkende vold. Dette startet under pandemien da folket gikk ut i gatene og demonstrerte i hovedstaden, Bogotá. Da ble 13 personer drept og opptil 400 såret. 72 av dem fikk brannskader, mens 3 kvinner ble seksuelt trakassert. En av mest omtalte sakene fra denne tiden er Javier Ordóñez, men flere lignende saker har nok ikke kommet frem i norske media.
Det er tydelig at ytringsfriheten og sikkerheten til befolkningen er godt kneblet. Den colombianske internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen skriver på nettsidene sine:
“Vi er også svært bekymret over en sosial tråd som sirkulerer i sosiale media hvor den paramilitære gruppen Águilas Negras bloque capital har deklarert menneskerettighetsorganisasjoner, ofrenes organisering og menneskerettighetskoordinerende grupper som ” militære mål”.

Den reelle situasjonen – intern fordrevne flyktninger
Virkningen av volden mot befolkningen er blandet annet over 5 millioner intern fordrevne flyktninger i landet. Folk flykter av redsel og trusler fra geriljagruppene og de mindre kriminelle organiserte bandene fordi de har ikke andre alternativ. Staten er ikke som i Norge der befolkningen kan støtte seg på dens beskyttelse. Bare Syria er det landet i verden som kan vise til høyere tall på internt fordrevne flyktninger. Samtidig har Colombia mottatt 1,5 millioner immigranter fra Venezuela på grunn av den humanitære krisen som har pågått der de siste årene etter Hugo Chavez styre. Alt dette tegner et kaotisk bilde av det colombianske samfunnet.

Det er uakseptabelt at dette kan foregå uten at den norske regjering tar opp dialogen på nytt med aktørene i fredsavtalen. Det er et stort behov for at colombianske myndigheter settes under press av den norske regjering for å sikre en bedre sikkerhetspolitikk. Slik kan vi føle at befolkningen som også er vår familie, blir bedre ivaretatt og beskyttet. Slik som det er nå, så er det praktisk talt ingen reell beskyttelse av samfunnet. Folk drepes på lik linje som dyr. Ikke minst formaner vi om at den norske regjeringen ser det aller største behovet som er i ferd med å kveles fullstendig: Ytringsfriheten. I Norge er dette en selvfølge for enhver nordmann, slik er det absolutt ikke i Colombia. Så lenge befolkningen ikke får mer statlig støtte og beskyttelse, vil den colombianske befolkningen fortsette å leve i en stat som i stadig vekk ligner mer på et diktatur.

Gruppespykologi: Viktig kunnskap for å forstå seg bedre på mennesker.

Å være en del av et samfunn innebærer ofte at vi må forholde oss til ulike grupper i samfunnet. På jobben har vi nye og gamle kollegaer, mens på fjellturen blir vi kjent med nye folk som vi aldri har sett før. I disse koronatider er det mange som tar videreutdanning. Det gjør at vi kontinuerlig må forholde oss til nye mennesker. Hva er lurt å kunne om grupper og samspill for å jobbe best mulig med andre?

Continue reading “Gruppespykologi: Viktig kunnskap for å forstå seg bedre på mennesker.”

Walking by night ♟

Lyset treffer ikke bare øyet. Sjelen og ånden vekkes med milde farger. I ett med naturen, kjennes det som ❤

Litt forelsket i livet blir jeg i sånne stunder. For livet i seg selv byr på seg selv. Det gjelder å finne veien dit hen.