Et åndelig innpust.

For en måned siden var verden litt annerledes. For en måned siden gikk vi kristne inn i fastetiden før påsken kommer. Det har vært en veldig rar og slitsom måned med faste og omvendelse av alt. Rutiner, hverdag og ting som vi tar for gitt kan vi bare glemme for en stund. Det eneste vi skal huske på nå er nye regler for hvordan ferdes i samfunnet og unngå bøter og fengsel. Vi sitter i husarrest, mens verden endres dramatisk. Jeg tror ingenting kommer til å være det samme etter denne pandemien.

Corona tiden fra et kristent perspektiv.

Som du sikkert forstår og vet så er jeg kristen. Dette er noe jeg sjelden snakker om i det offentlige rom, spesielt i Norge fordi det ikke gis rom til det. De gangene jeg nevner det har jeg merket at mange snur seg mot meg, bokstavelig talt, eller så har andre mennesker sett ned på meg. Dette har skjedd meg på arbeidsplassen og blant venner. Det har vært sårende noen ganger, men nå er det helt greit. Jeg står fast ved det jeg tror på, og har noen problemer med å høre Guds ord, så er det fordi det treffer dem på et elle annet plan. Og da er det deres sak. Uansett, nå føler jeg sterkt for å løfte opp denne siden ved meg på agendaen her. Ikke fordi jeg føler for å overbevise andre om å tro, for det er et personlig valg alle mennesker må ta i løpet av livet sitt.

Innpust. Utpust.

Men, jeg føler sterkt for å minnes om den kjærligheten som bare Gud kan vise og omfavne i vanskelige tider. For det er denne varmen og visdommen som har i snart 15 år gitt meg så mye. Jaha? – tenker du kanskje nå. Fordi jeg tror at i sånne tider som dette der mange mennesker som ellers er vant til å leve i lykkelandet Norge, kreves det mer enn bare mot og utholdenhet Jeg tror mange mennesker vil trenge håp om en bedre verden etter at viruset har gitt seg. Jeg tror på at mange mennesker ikke helt vil finne ro med de ytre stimuliene de til vanligvis tyr til å føle seg bedre. Hvor mange av oss er ikke hekta på et eller annet? Det kan være alt slags mulig rart, så lenge det er snakk om å være hekta på det. Her til lands er mange treningsnarkomane, arbeidsnarkomane, eksperter på å forutse eller spekulere i morgendagens aksjer og om hvordan været blir. Og været, ja det styrer oss mer enn vi aner. Jeg selv er nok altfor avhengig av mobilen min. Men, hva skjer nå når vi egentlig ikke trenger alt «der ute» eller kan gå ut så mye? Isolasjon er noen rare greier det, men ikke bare rart, det er egentlig nødvendig.

Isolasjon – tid til å reflektere.

For det er i isolasjon at man ser hvor viktig vi er for hverandre! Det kappløpet som verden har holdt på med til nå er jo sinnssykt! Mennesker idag blir nærmest satt i husarrest og blir tvunget med gode intensjoner om å fokusere på det som er mest viktigst. Familien. Helsen. Egne behov, og ikke minst, kjærligheten for hverandre og til seg selv. Jesus sa jo at vi skulle elske oss selv først før vi kunne elske andre. Nå har vi en ypperlig mulighet til å øve oss på dette. Ikke nok med det: Jesus Sa at du skal elske din neste som deg selv! Nå kan vi endelig banke på litt mere hos naboen over gangen eller gata og slå av en prat. Komme ut av komfortsonen som egentlig dreier seg om å gå noen meter over dørterskelen. Klarer vi det da…?

Be så får du hvile!

Videre sier Jesus at vi skal ikke frykte og ikke la hjertet vårt bli grepet av angst. For han skal være hos oss til verdens ende. For en trygghet å kunne tro på en Gud som vil oss det aller beste! En Gud som ofret seg selv for å ta på seg alle verdens synder på korset! I mitt stille sinn tenker jeg nå på alle mennesker som ikke har funnet denne roen og hvor vondt og anstrengende det må være å holde masken oppe og hele tiden innhente egen kraft. For det er nettopp derfor jeg har valgt å la Gud være den som gir meg styrke, fordi det er han som fyller på denne tomme kroppen når alt er vissent og slitsomt. Der skiller kristendommen seg faktisk fra alle andre verdensreligioner. Det er kun gjennom Jesu kraft at vi kan få fylt på det tomme lageret. Men, hvordan vil du kanskje tenke nå? Jo, ved å be eller meditere over Guds ord. Man kan be inni seg eller si høyt Fader vår, og om man ikke kan eller aldri har bedt, så kan man bare være stille for Gud. Og han vil høre din stille bønn.

Hvorfor be til noen som man ikke kjenner ?

Du tenker sikkert nå at hvorfor skal jeg be til noe eller en skapning som man ikke tror på av ulike årsaker. Da skal jeg forklare så godt jeg kan. Jeg kan starte med meg selv. For 20 år siden så trodde ikke jeg på Gud. Faktisk så hatet jeg Gud intenst. Jeg var så sint på han og alt det han hadde latt skje i mitt liv. Så kom det den dagen da jeg lot han komme inn i hjertet mitt etter å ha hørt om hans virkelige «jeg» og hans virkelige kjærlighet for menneskene. Det aller riktigste eksempelet på hans kjærlighet er nettopp Jesus. I Jesu manifestasjon personifiseres Guds ønske om et fellesskap, kjærlighet og nåde for og sammen med menneskene. Det er slik at Gud ville redde menneskene fra utslettelse ved å gjøre seg til et menneske. I hans ønske og plan er at vi mennesker skal se og lære hans offer for oss. Ved å bli til et menneske har også Gud sett og følt gjennom Jesus hvordan det er å være et menneske som har mange behov og følelser.

Jesu lidelse. Vår lidelse på et kors.

Jesus ble avskåret fra verden, også fra Gud da han hang på korset. Han fikk føle på kroppen på ensomhet, isolasjon, angst, redsel for morgendagen. Etter det siste måltidet dro han alene inn til skogen og ba intenst til Gud om at han skulle få slippe å bli korsfestet. For han visste helt siden han var liten om hva som skulle bli hans skjebne. Han var så redd at han svettet blod. Det rant blod fra pannen hans, men timen hans kom. Judas svek han og solgte han for 30 Sølvpenger. Det er ikke store summen og for en nedverdigelse det må ha føltes å bli solgt av sin egen venn! Så ja, Gud vet også hvordan det er å bli svekt og ydmyket på det verste. Så som du kanskje kan se, så kan man hele tiden se på ens eget liv og paralleller med Guds erfaring med å bli til et menneske på jorden.

Kjærlighet og offer

Det som rører meg aller mest er selve offeret. Det er slik at Gud ønsket seg så inderlig et felleskap med menneskene at han visste han måtte ofre noe for å få til dette. Han visste oss gjennom sitt offer hvor stor kjærlighet han har til oss ved å utsette sin egen sønn for tortur, ydmykelse og død på korset. Gud kunne valgt annerledes, Han hadde ikke trengt oss mennesker i sitt fellesskap. Men, for meg virker det som at han er like minst sosial som vi er! Og at gleden hans ligger i oss mennesker. Så, derfor ble Jesus Kristus korsfestet.

Kampen mellom det gode og det onde

Det er åpenbart et åndelig aspekt som utspiller seg på korset. I den åndelige verden betydde dette at alle onde krefter ble overvunnet ved at Jesus døde, fór ned til dødsriket og sto opp igjen på den tredje dag. I sitt besøk i ilden der det finnes onde ånder og demoner, overvant han alle disse kreftene så de ikke skulle ha makt over døden mer. Denne kampen er for meg helt utenkelig å se for seg hvordan det egentlig så ut, men jeg tror likevel at det var en sikker kamp mellom det gode og det onde. Og som vi alle vet, så vinner alltid det gode over det onde. Sånn er det med Jesus. Det fortelles at når han døde og tok sitt siste åndedrag på korset så mørknet himmelen til og forteppet i Salomons tempel revnet i to. Jorden skalv og alt ble mørkt. Dette var jo på dagen, men i det han døde så sloknet alt for en stund. Det ble mørkt.

Blodets makt

Så hvorfor tro på Jesus Kristus? Simpelthen fordi han er den eneste i denne verden som har overvunnet alle onde krefter. Blodet hans og navnet hans har en enorm kraft som kan vekke folk til live og helbrede mennesker fra alvorlige sykdommer. I navnet hans ligger Guds himmelrike og kraft. En energi som er like uendelig som inkognito tallet. Det tallet som du prøver å se for deg når du tenker på hvor mange penger egentlig Norge har, men som er så stor at du mister fornuftig rasjonell tankegang. Å tenke på Guds kjærlighet er egentlig litt sånn, men det kan likevel kjennes og gjenkjennes i at det er alltid en varm og god følelse

Den italienske legen

For noen dager siden leste jeg om en italiensk lege i VG. Han fortalte hvordan han på noen få uker hadde gått fra å være ateist til å være en troende. Før denne pandemien startet så hadde han selvsagt viet all tro og støtte til vitenskapen. Han mente at den kunne forklare alt. Imidlertid så kom han til å havne midt i det verst kriserammede området i Italia der tusenvis av pasienter og leger har dødd. Underveis kom de til å ta imot en syk pastor med covid 19. Han hjalp dem med å be over de døde, men det tok jo ikke lang tid før han også døde av viruset. Til tross for at de hadde sett hundrevis av pasienter dø den uken, så hadde han ikke vært så sønderknust som da. For med denne pastoren og hans bønner sammen med dem på kveldene, hadde han funnet en fred og ro som ikke var å oppdrive noe annet sted.

Menneskets begrensning

I hans enorme sorg over pastorens død innså han at menneskenes krefter har en viss grense. Det kommer til et punkt der man ikke makter mer. Og det er dette som er så viktig å forstå. Vi mennesker kan være ekstremt gode, sterke, vise og utholdende, men bare til et vist punkt. Dette vet Gud, også fordi jeg tror han vil det skal være sånn så vi skal være avhengige av han. Jeg er i grunn veldig glad for at det er sånn. Det er naturlig og en selvfølge at jeg kan være avhengig av min himmelske far og Gud så han kan hjelpe meg uansett. Sett med foreldres perspektiv så er det ganske logisk. Et barn skal kunne være avhengig av sine foreldre og få hjelp til enhver tid. Også når man blir voksen. Slik ønsker jeg ihvertfall å være en forelder for mine barn. For den som har lært meg allér mest om dette er nettopp Guds trofaste kjærlighet. Den italienske legen ble med ett ydmyk og troende med det håp om å legge alt i Guds hender.

Gud gir håp

Ingenting er mer rørende og sterkt enn å oppleve å se at andre mennesker, inkludert meg selv blir truffet av Guds fred. Det er så vakkert og rørende. Det gir håp om at hvis vi kommer mer i kontakt med det overnaturlige som Gud selvfølgelig er, så vil vi mennesker også oppleve mer fred og lykke på jord. Jeg vet at jeg kan oppfattes som svært religiøs, men jeg vet at jeg ikke er det. Å ha en relasjon til Gud tar oss nemlig vekk fra religiøsitet. Hvis vi lærer å forstå at religion er håndskrevne regler for hvordan oppføre seg og snakke(og dermed rangere seg selv og andre om hvor bra man er), så vil vi fort se at regler er handlinger som er ikke oppriktig gjort med hjertet. Det er kun rasjonell tankegang der hjertet ikke er inkludert. Når hjertet ikke er inkludert, så er det ingen kjærlighet i det. Jesus sa at han kom for å fullføre loven. Det betyr at de 10 bud gjelder fortsatt, men at ved å følge det siste og ellevte budet han gav oss, så vil vi klare å oppfylle loven ved å vise og leve i kjærlighet med og for hverandre. Med andre ord: Gjør alle handlinger med og for kjærlighet, så vil du alltid oppfylle det siste budet.

Det siste budet som oppfyller alt:

« Elsk din neste som deg selv» (3. Mos. 19,18).

Jorden heales. Yes We Can !

Verden i faste! Siden fastelavnssøndag i mars 2020 har min verden, din verden nok fått seg en mild sagt forandring. For noen har det nok smelt, skapt hysteri og frykt. Jeg begynte å faste for første gang i mitt liv, ikke for å gå ned i vekt, men for å se hvordan det var å faste. Det har vist seg å være vanskeligere enn som så. Gamle vaner er å vond å vende. Det kan vi jo se hvordan verden også sliter med. Men, vent nå litt? I det siste døgnet har jeg sett og hørt ulike nyheter om elver som blir krystallklare igjen! I Venezias kanaler kan man endelig se fiskene svømme lykkelig i fred. I Kina kan vi endelig se vakre bilder av skyskraperne med sine majestetiske tårn.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Hva har skjedd? I denne drastiske omvendelsen hos alle mennesker; fattige og rike, kristne, muslimer, kinesere, italienere, ja på tvers av alle landegrenser så har kloden vår, vårt hjem blitt praktisk talt renset! Centre for research on energy and clean Air kan konstantere at forurensningen har sunket med hele 25 % de siste ukene på grunn av tiltakene mot corona viruset! Gladmelding for jorda vår! Vi kan hvis vi vil, slik Obama sa i sin tale under sitt presidentstyre i USA.

Yes WE Can! Det som faller meg først som sist! Mennesker! Fort en art! For en rase som bare gidder når vi må! Å forandre vaner er ikke så vanskelig, sier jeg, mens ordene minner meg også om mine halvdårlige forsøk på å faste. Jo visst, jeg har klart to ting; bare nesten da; å ikke drikke melk og ikke spise kjøtt. De gangene det har skjært seg er når jeg har drukket kaffe, for kaffe med melk må jeg ha. Noen ganger har jeg allerede gomlet på en brødskive med skinke og ost fordi jeg i farten bare tok den, ikke fordi jeg hadde planlagt, men fordi jeg ikke ville kaste den som egentlig var ment for min sønn.

Unnskyldning! Ja, du vil nok si det som meg, bare unnskyldninger og bortforklaring på hvorfor jeg ikke har klart å faste 100 %. Ikke så rart, sier jeg. Se på verden og hvordan myndigheter spesielt, verden over behandler og regjerer over egen jord. De fortsetter å være korrupte, kyniske og stopper ikke de verste lidelsene. Men, nå med corona viruset, covid 19, så får vi jammen meg kjørt oss alle sammen! Ingen unnskyldning nå som viruset ikke forskjellsbehandler noen eller slipper å be om visa. Viruset herjer. Det bryr seg ikke om du eller jeg faster, har god helse eller har løpt maraton evige ganger. Det bryr seg ikke om du bor i Oslo eller Wuhan i Kina. Det er nådeløst!

Renselsesprosess Over The World! Verden er i faste, og jeg som trodde det bare var meg. Nei, verden er i endring, en indre og dyp rensning over alle hauger og fjell! Det er ekstremt og jeg blir både forbauset, sentimental og glad. Mens vi alle er i karantene kan jorden vår puste ut, ta et avbrekk og la solen skinne på en blå klar himmel! Elvene kan endelig få tilbake fargen sin og fiskene vender tilbake. Lufta blir rein folkens! Snakk om å ” rense lufta”. Ofte er det et uttrykk for å få avklart noe oss i mellom mennesker, kanskje til og med skjefte og smelle litt. Så man får ” renset lufta”. Idag får det uttrykket plutselig en ny vending.

Photo by Karol D on Pexels.com

På den annen side er det mange mennesker som reagerer og frykter. Mennesker som ellers er friske blir syke. Andre har ikke en sjanse! Mange mennesker dør, noen hjelper dem med medisiner, mens andre bare kan sitte å se på eller vente. Det er fryktelig og leit. Samtidig skulle jeg ønske at vi mennesker kunne vært mer kloke i våre valg, spesielt de som styrer et land. Denne pandemien forteller meg med klare eksempler på hvor lett det egentlig er å sette inn tiltak for å redde oss selv og jorden. Det er bare så synd og kynisk at det skjer først når det er snakk om oss selv og ikke jorden vår.

I Wish! Jeg skulle ønske myndigheter verden over kunne lært og lyttet mer til urbefolkninger, slik som Arhuaco indianerstammen i Colombia i Nasjonalparken Tayrona. De har en utrolig fin filosofi om verden. De mener de er de store brødrene som skal hjelpe verden og passe på jorden, mens resten av verden er lillebror. De mener de skal passe på og respektere jorden fordi lillebror er på ville veier og trenger at de tar ansvaret. Hvor riktig er ikke det? Eller den tibetanske buddhismen, nærmere sagt Nepal, Tibet i Himalaya området. De praktiserer en filosofi som i stor grad dyrker kjærligheten for jorda, naturen og dyrene. Det som fascinerer meg mest og som vi burde lære mer av i Europa er respekten for naturen og dyrene. For tibetanerne som lever i et fjellandskap som kinesiske myndigheter i alle år har ønsket å annektere, lever et spirituelt liv i takt med naturen med den hensikt å lære av den og passe på den. Et at mine drømmer om verden står over denne kneika, er å dra til Tibet og snakke med buddhistene. Lære, lytte og ta med det videre til andre som kan lære av et annet syn.

La oss gjøre som Michael sier, la oss se på oss selv, voksne som eldre, og se på speilbildet først og gå innover oss selv. Hva kan vi gjøre annerledes? Bare da kan vi fortsette å redde det som foreløpig reddes av frykt og ikke av kjærlighet for verden.

Andre kilder:

https://e24.no/energi/i/EW91EP/nasa-bilder-viser-coronaeffekten-dramatisk-fall

https://www.dagbladet.no/nyheter/ikke-til-a-kjenne-igjen/72262378?fbclid=IwAR0fCJq9AGAwuwpQX1TCeHLt9OYm5mFn1R6nn-fgB0PkRSxdCx9XfZl_v5I

Lovely things about Spain

In these days my dearest Spain is having a hard time due to the corona virus. I am so sad to see how they are struggling and fighting as best as they can to overcome this terrible pandemic. So, In honor to my Spain that I consider as my second home, I want to dedicate todays text to Spain and its wonderful culture, gastronomy and country.

Two extraordinary places to visit and the culture: 🌎🌤❤️


Jerez de la frontera.

If you really want to see the original and traditional Spain, you must go to Jerez de la Frontera in South -Spain. Here you can learn about the flamenco, the sherry, wine yards and its especial people, the Gypsy’s. This is a city in the providence of Cadiz in the autonomous community of Andalusia. I lived here for 6 months with the family of my Spanish boyfriend I had for one year, around 2002. The most lovely time for this city is the spring. In the streets you can a have stroll among orange trees, old churches and monuments that has a past all back into the Roman Empire. During the nights you can always find flamenco bars with live music. That said, Jerez is like the birth place of this music art that is mostly performed by the Gypsy’s. I guess many of people in Scandinavia have heard about them since they had a lots of fame during the 1990s and early 2000.

Flamenco and the Gypsy’s.

What is this music art? It’s an extraordinary dance and music art. It’s very especial to attend to a concert where you practically can feel the music and passion from the artists. It is one moment in time. The people tend to scream “Olé” and “vámonos Pa lla”, they clap hands, dance and drink wine while listening with fascination. It doesn’t cost too much to buy tickets, of course it depends how big the event is meant to be, but normally you can buy a ticket for aprx. 20 euros. Sometimes if you just are in the right place to the right time, you can experience in the bars that people just start to sing and dance flamenco. I can only say that that is a priceless moment. I lived in the Sot Spain for 3 years and did get to know many Gypsy’s. They are people with a quiet brown skin, the one many of the Scandinavians starts to work for under the spring sun. According to the history this people has it rigid from Asia, more likely India. But, since Andalusia was part of the Arabic government almost 800 years, it is more likely that many of them also are related to the Arabic desert nations. They have their own language but do speak Spanish as well.

La feria del Caballo.

Photo by Pixabay on Pexels.com

During spring Spain has several festivals and fiestas. One of them is the festival of the Arabic horse in Andalusia, named “ La Féria del Caballo”. They use to prepare the horses and wagons with flowers in all colors, make beautiful braids of the horses tails hair. This fiesta honors and celebrates the Arabic horse that has a especial place in the Spanish culture. In Jerez de La Frontera you can find the Royal Andalusian School of Equestrian Art. Here you can enjoy watching how they teach the Andalusian horses to dance! This is something to experience for those who are really fans of horses. The Spanish people is so dedicated that even their animals learns to dance!

The Sherry.

This is a type of strong wine that is usually drunk before a meal as a “aperitivo”. It has a unique and fortifying taste that makes you warm in cold nights and is also produced in Sanlucar de Barrameda and El Puerto de Santa María. Two small cities close to Jerez de la Frontera. The history of the sherry goes back three thousand years! It all started with the Phoenicians, a nation of traders who originated from the western Mediterranean in what is knows today as Lebanon.

The Phoenicians established Gadir which is known as Cadiz, Xera which is Jerez de la Frontera today. As you may know, Spain have had a lots of settlers after this traders. Among them I can mention the Greeks, Carthaginians and Romans who also developed the wine industry. The Romans called Jerez for Ceret and its wine Vinum Ceretensis, which was exported to all parts of the Roman Empire. Later we can also see that sherry has become a important part of the medical supply in the voyages after discovering America. Colombus departed from El Puerto de Santa María via Cadiz and took with him sherry as an important cargo. As the wine also became popular among the English men, they exported it to England. The English men interpreted the name Ceret as “Sherish” and that’s why it has its name today. Practically because it was difficult to the English people to say Ceret as the Roman had called Jerez de la Frontera.

Cadiz and food culture

The other place you should visit when you first are traveling in South Spain, is Cadiz. I can only tell you that you will fell in love when experiencing those small, crowded streets full of bars, cottage shops of all kind of Spanish products, like olive, flowers, wine, sherry, shoes, books and so on. There are plenty of bars to eat either breakfast, lunch and dinner. Speaking about meals, you should now that Spanish people tend to eat breakfast around seven to eight in the morning. This consists of a small “café con leche y un croassant o baguette”, and for those more tough ones, a small “chupito” with sherry or brandy. Yes, you did read right! Later, around ten o’clock they eat a small portion of fruit, sandwich with some drink to long after the “almuerzo”. When the lunch hits the Spanish people, you can tell that all bars are full! Most of them go either home and eat with their family or they eat together with their colleagues. The lunch can be a small to medium menu of the three main portions, or just “tapas” which are small portions of different plates.

Tapas

According to the history people started to put a small piece of any kind, like a paper, a plate or some plastic over the glass to avoid flies going into the drinks. Since this was a necessary in times without fridge or cooling system, the culture was to “tapar” which means “ to cover”, the glass. And so it happened that they got small bread slices with different toppings. The toppings could be like olivas, eggs or “huevos” with “mayonesa” , garlic bread toasted in the own to get a crispy consistency and to make it even better, adding some tomato sauce as well.

Entering a Spanish bar

Other typical tapas you will Always find in a Spanish bar or café/ cafetería are: tortilla española which is Spanish omelette with potatoes, gazpacho, a cold soup made of garlic, tomato, bread and olivas. This is normal to eat since the summers in Spain are always very hot. Scampi in garlic sauce, manchego, cheese in slices, tuna, ensalada rusa or Russian salat which is basically cooked potato in small pieces mixed with mayonnaise, chariots and peas. The list is never ending: boquerones or anchovies which can be fried and mixed with oil (aceite) , merluza (hake ), sardines, salmón, lubina (sea basses), pulpo ( octopus), calamares fritos (fried squid). As you can tell there are a lots of fish in the Spanish kitchen. This could be very positive if you are a vegetarian or eat little meat, but if you do love to eat meat, do not worry!

For meat lovers

Spanish kitchen has an expertise, and that is their “ jamón serrano loncheado” or cured, sliced Serrano Ham. The taste is “impecable” – just perfect. You can find it sliced in the disk or you can ask the waiter to cut some slices for you of the “pata” that they often put on the desk as an decoration as well as a temptation! You can’t have enough once you taste it! The serrano is not alone in this category. You can enjoy fried cordero (lam), pollo ( chicken), morcilla (black pudding), chorizo Riojano (cured pork sausage), lomo embuchado (pork loin), butifarra (catalan sausage), salchichón (sausage of pork), jamón ibérico ( salt meat of pork). Fuet (traditional Catalan sausage made with pork meat).

La Cena 🧂🍺🍤🍨🍷

I never told you about the dinner time! Speaking about food one can easily forget the structure! Imagine you want to eat among the local people. Then you should wait until the clock hits eight in the evening. Then you can start to put on your shoes and bring with your family out. When you come to the streets it is important or try at least, to not hurry! Especially if you are in Cadiz the elder people and big families take a stroll in the street to the restaurant or bar. It is very cozy to see families going out, hand in hand, kissing, hugging and eating ice cream with their grandchildren. That is something I really miss to be a part of in Corona times! After passing many families in the streets, since you walked as slowly as possible, you just find a restaurant says “hola, buenas noches. Una mesa para nosotros, por favor” and the waiter will help you with a great service. Spanish service is excellent! So, don’t worry and pick up the menu which is often in English – Spanish version. The kitchen is then open to around one o’clock in the night. Enjoy 🍾 🍽🍻

I guess the next text must be a small language Spanish course ….Hasta luego! Ciao!🐣🐣 Y Buenas Pascuas – Happy Easter!

Rapport fra hjemmefronten. Dag #12 i karantene.

Så hva skjer egentlig når man er i nærmest isolasjon?

Fryd og gammen, tenker du? Skrekk? Kjedsomhet? Slik går dagene på hjemmefronten:

Beredskapstroppen Madame Stella vekkes daglig mellom 08- 09. No matter what. Uansett om jeg har sovet siden 11 på kvelden eller lagt meg 02 på natta. Kjøkkentjenesten åpnes et kvarter til halvtime etterpå, alt ettersom når øyene har begynt å fungere optimalt. På samme tid som jeg putter noen frosne brødskiver i ovnen, åpnes PC og mobil, for Teams, Its Learning og OneNote skal på bane. Der venter det meg uante, korte til lange spørsmål fra elever som ikke finner eller har eller vet hva de skal gjøre. Verbene er mange og gjøremålene enorme. Kaffe espressoen skiftes og settes på ovnen. Sønnen min ber om sin daglige eplejuice og formaner om at TV´n må på!

Greit! Etter snart to uker på hjemmefronten anses TV´n som en fredsmaskin i hus. Madamen kan ta seg en kopp kaffe, mens brødskivene smøres, det høres på radio og det kikkes på tikkende meldinger som på et irriterende vis piper, og åpnes i tur og orden på skjermen. Teams er i gang og noen elever og lærere ringer. De spør om hvor de kan finne oppgaver for de vet ikke hvor de skal se etter dem..Og slik går de første timene til ca. midt på dagen.

Lunsjtider. I mitt hode tenker jeg at mens jeg stresser og surrer med besvarelser av meldinger, telefonsamtaler og driver kjøkkentjeneste, så går de aller fleste ut i det fine været. Og hva gjør jeg? Jeg fortsetter med copy and paste oppgaver på One Note, sjekker nyheter i ny og ned og sipper til espresso kaffen. De siste dagene har denne aktiviteten foregått i takt med å vaske gulv, tørke støv, vaske klær og male en stol. I mellom slagene har det nok smelt litt og måttet settes grenser som stadig vekk blir innskrenket om ikke forsvunnet i kampens nød. For hva kan man gjøre når man skal forholde seg til barn og unge? Forskyve grensene, men huske at de skal settes på plass senere igjen. Og det med god samvittighet. Verden skal bestå til påske, og litt til.

Middagstid. På dette tidspunktet har samme mønster foregått en stund og jeg lurer på hvordan jeg skal komme ut av det. Sjekke mail, snap, meldinger, nyheter og corona pandemien, sette på mer kaffe, lage flere brødskiver eller smoothie, sette på flere TV – serier, bestille matleveranse fra snill nabo, og svare på flere telefonsamtaler fra venner som vennlig ringer og spør om hvordan det går i heimen. “Jo da, det ruller og går”, sier jeg lurt. “Du skulle bare vist”, sier jeg og kremter litt. Jeg spør selv om hvordan Oslo har det. Byen som snart er i totalt lockdown. Jo da, det viser seg til å stå bra til. Få folk, solskinn og noen fine bilder tilsendes mens jeg svarer på noen meldinger på Teams. Oslo, tigerstaden, venter på smellen, tenker jeg dramatisk.

Kveldstid. Innen denne tiden har jeg altså idag vasket kjøkkenet, hyllene på kjøkkenet, kastet søppel, laget hjemmelaget pizza og dipp av kikkerter og sitron og ovnsbakt torsk, mer smoothie, tømt vaksemaskin, fylt vaskemaskin og satt den på. Solen skinte, så da så jeg vinduene trengte en overhaling. Lille B. løp 100 runder rundt huset. Sånn for å agere litt og få ut altfor mye energi. Bare løp, sa jeg, og han forsvant. Halvtime senere pøsregner det, men jeg fortsetter å male en liten blå stol og hører på musikk. Regnet føles i grunn beroligende. Takk, tenker jeg.

Nattetid. Jeg sjekker morgendagens timeplan og ser jeg har glemt å lage en test i KRlE, så nå er den laget. Hvordan elevene kommer til å reagere på den, vil jeg egentlig ikke tenke på. Fordi før det må de ha sett informasjon på One Note, deretter Its learning og etter noen hundre chattemeldinger i mellom seg, så håper jeg de vil se at testen starter 1400.

Wish Me luck. Stay Safe. Stay Home & Dance Hilsen Stella i pysj 24/7. 🙂

“No hay que llorar. La vida es un carnaval”. ” Don´t cry. Life is like a carnaval”.
( Celia Cruz, cubansk sangerinne).

Når Moder Jord sier fra.

Fredag 13. 03.2020. Dagen da verden stoppet. Eller hvertfall tok en pause.

For hvem ville vel tro dette? De som til nå har hatt overtro på fredag den 13, fikk sin dommedag på dørstokken. Sent, men i all hast tok endelig regjering til seg motet og gjorde det jeg og flere nordmenn mente: Steng skolene og barnehagene! I over en uke har jeg gått og tenkt på dette:Hvorfor i helvete stenger de ikke når vi hører om Italia, Østerrike, med tredoblet tall i antall smittede sammenlignet med Norge som såvidt ligger på 900 i skrivende stund.

Så hva skjer i vår krisesituasjon?

Bare sånn for å samle opp noen interessante tanker fra denne svært spesielle uken. Tiden for å samhandle, samarbeide, være solidariske, tenke ut gode alternativ, er kommet. Hvis vi består denne prøven kan vi alle med smil synge nasjonalsangen i neste 17. Mai. MEN, hva er det jeg ser?

Politikken i Norge

Regjeringen som sitter nå, burde gå av! Kort og godt! De har handlet altfor sent og ikke kommet på nasjonale tiltak før nå. Høyre er i regjering, uten tvil når vi ser at krisepakken de prøver å få gjennom kun tenker på arbeidsgiver og bedrifter. Skal det blir en akseptabel krisepakke, så er det forventet 100 % lønn for meg som enslig forsørger som samtidig er i karantene! Som samtidig må passe på et barn under 12 år og forberede fjernundervisning for ungdomsskoleelever. ….eh..tatt mye av energidrikken monster idet siste da 🙂 sånn for å jobbe maks døgnet rundt…

Den nasjonale dugnaden

I hvilken dugnadsånd er du i nå? I grunn tenker jeg at de fleste unge ikke egentlig vet hva dugnad er. La meg stadfeste at det er å « hjelpe til og samarbeide med andre for samfunnets vel og beste». Men, hvordan skal vi få til dette når vi ikke vet bedre? Når jeg var i butikken i går for å handle, så møtte jeg mange med svære handlevogner. Jeg møtte på en tidligere elev som også hadde sagt nei til å komme på skolen. Samme her sa jeg, for jeg selv var jo i Tyskland i forrige uke, men mente det ville være uforsvarlig å dra mere på jobb før tiltakene kom for alvor. Jeg tok avskjed og ålet meg rundt svære fylte handlevogner. Og i mitt hode tenkte jeg: Vi er ikke i krig. Vi er i en krise, men det er mer enn nok av mat til alle! Det er Norge! Så vær så snill, bli hjemme og steng grensene. Nå! Bygg ekstra sykehus som Kina og la Forsvaret hjelpe til!

Amor en los tiempos del Colera. Kjærlighet i koleraens tid.

I 1985 utgav den colombianske forfatteren Gabriel García Márquez romanen «Amor en los tiempos del cólera» . Boken som ble til film i 2007 beskriver en intens magisk realistisk og historisk kjærlighet som spenner seg over en tid på 80 år. Idag kom jeg til å tenke på denne boken og hvor mye den appeller til vår tids fenomen. I krig og kjærlighet er alt lov. I vår tid er vi alle preget av hva som skjer på den andre siden av kloden, før eller siden vil vi få kjenne det på kroppen. Og i denne omgang på en brutal måte. Allikevel. Det får meg også til å tenke på at vi skal klare dette også. For du vet? What doesnt kill you, makes you stronger! Det er så sant! For hva har jeg opplevd som ikke har drept meg? Riktignok noen skrammer har jeg fått, men hell Yah! I am so strong!

1980 -2020.

I 1981 ble jeg født i Bogota. Siden den gang har livet mitt tatt mange ekstra omveier på en voldsom og noe slitsom måte. Hvis jeg sier deg Pablo Escobar? Ja, ikke sant? I Bogota opplevde jeg å rømme og gå langs gatene helt alene i en alder av 6 år. Til da hadde jeg opplevd å bli forlatt av en mor som ikke visste bedre og forlot meg i de dårligste strøkene i byen. Ja, la oss si der de fattigste av de fattigste bor. Så ble det min fars tur til å overta omsorgen. Men han klarte det ikke han heller. Da jeg trengte han mest, var det da ham failet på det verste. Et år med vold og misbruk ventet meg. Det endte med at jeg rømte, gikk langs gatene der politiet fant meg og sendte meg på en institusjon som skulle bli det første steget i mitt livs største reise. Fra institusjon til barnehjem, kloster og nonner og til slutt, Norge. Og imellom dette kan jeg nevne bomber som Pablo Escobar fikset i byen under landets verste narkotikakrig på 80 – tallet, sykdommer på barnehjem som følge av dårlig hygiene, lånte klær og aldri egne sko eller kjoler. Den dagen da jeg visste jeg skulle bli adoptert av et norsk ektepar, nektet jeg å gå på skolen. Jeg fikk ordna meg nye og egne klær og sa jeg var klar til å dra. Uheldigvis ble mine adoptivforeldre forsinket og ventingen ble ekstra lang. Men de kom og vi dro til karibien en uke først. Og så er vi her, 2020, Nesodden.

Learning by doing, sier vi lærere hele tiden. Og det er så sant. Livet lærer oss så enormt. Alt kan overleves. Alt kan glemmes og bygges opp på nytt. Selv i dine verste mareritt så finnes det alltid en slutt. Den slutten er håpet om alt det nye. I fasten som er nå for kristne og snart muslimer, så ser jeg at vi er i en ekstrem overgang der mye endres, renses, tas vekk. Folk er litt gærne nå, men jeg vet om folk i Sør – Amerika som ikke har noe å krangle om, for de har ingenting å miste. Alt det de sier hver dag er: « Dios te bendiga» Gud velsigne deg, « Confía en Dios» Stol på Gud. Jeg beundrer dem så jævlig mye og blir ydmyk av å høre hvordan de fikser hverdagen sin. Og de har en korrupt stat fra a til å. Det eneste de kan miste er seg sjæl. Den innstillingen tror jeg vi i Norden har noe å lære av.

» Dear friend, I pray that you may enjoy good Health and that all may go well with you, even as your Soul is getting along well» (3. John 1:2 /NIV)

#Count your blessings, and see how rich your life is.

Kvinnedagen 8. Mars. 2020

Idag er den internasjonale kvinnedagen! Hurra til alle fantastiske kvinner i hele verden! Hilsenen skrives i nåværende tidspunkt i Kiel, Tyskland. Ut på tur på en slik dag er ikke så dumt! Jeg er så heldig å reiser sammen med noen venner fra Bulgaria og Romania. Vi sitter på kafé og jeg spør min venninne om hva hun ønsker seg mere av som kvinne i denne verdenen. Jeg er inne på samme tanke som henne, viser det seg. Hun tenker seg godt om og svarer meg at det å høre mer på egen stemme og skape seg mere frihet i hverdagen er viktig. Vi diskuterer litt fram og tilbake og ser at vi tenker nokså likt. Vi er enige om at kvinner idag har så mange roller å fylle ut og at det skaper så altfor mange forventninger. Både til oss selv og utenfra. Med litt bekymring legger hun til at vi må tørre å høre mer på vår egen stemme og ikke være redd for å uttrykke oss mere. I vår verden har vi lett for å tenke for mye på hva andre mener om oss, spesielt menn. Det skaper en urimelig perfeksjonisme i vår hektiske og krevende hverdag.

BONDEROMANTIKK?? Ja, takk!

Hvis noen hadde spurt meg om hva jeg ønsket meg mere som kvinne i år 2020, så hadde jeg svart kontant «mer frihet og mere romantikk»! Vi kvinner lever i en verden der har så altfor mange oppgaver å utfylle at det til slutt går ut over vår egen frihet og personlig utvikling. Jeg jobber selv for å skape meg et liv og en identitet som får muligheten til å dyrke og drive med interesser som styrker selvtillit og selvbilde. Jeg har tro på at hvis vi kvinner gir oss selv muligheten til å styrke vår indre identitet som er og som ikke gjør, så vil vi kunne leve et godt og lykkelig liv uavhengig av hva som er utenfor oss og i livet. Jeg heier på og oppfordrer også menn til å være en fri støtte for oss kvinner. Tenk om menn kunne huske på de gamle skikkene!? Da tenker jeg litt old school…. Husker du da bestemor snakket om gentlemannen som åpnet døren for henne og ba henne ut på dans? Da er du med meg! Jeg husker om de historiene som jeg før i tiden syntes var så old school, men i dag i en alder av snart 40 år, må jeg innrømme at den tanken om en respektfullt romantikk er å foretrekke! Jeg synes menn er flotte på så mange måter, så ikke misforstå meg! Men jeg tror jeg er ikke alene om tanken om å få en mere betingelsesløs romantikk på bane i den norske hverdagen.

BETINGELSESLØS ROMANTIKK!??

Hva!? Vil nok mange si! Spesielt hvis du er mann og leser dette. Ja, jeg utfordrer deg som mann til å huske på at kvinner har så mange roller å utfylle at vi kunne trenge mere støtte uten at dette nødvendigvis må besvares hele tiden. La oss se bunnen av denne tankegangen. Hva er betingelsesløs kjærlighet? Tenk på det en stund. Jeg vil tippe at få egentlig har noengang tenkt på det. Og der har vi første fall i perspektivet vårt på hva er sann og ekte kjærlighet, både til oss selv og for andre, kvinner og menn. Betingelsesløs kjærlighet for meg er å gi noe helhjertet uten å forvente noe tilbake. Å gi alt av glede og tenke at vi kan ikke bedre, så det er det minste vi kan gjøre for hverandre. Nestekjærlighet vil noen tenke nå. Og, ja, det er i grunn det. Allikevel er det vist å gå tilbake til din kilde, det vil si din dannelse, barndom, utdanning og miljø og hvordan dette skapte deg som menneske og ditt syn på nestekjærlighet. Jeg tror at når vi går tilbake til vår fortid så vil vi lett finne ut hva vi har lært og hva vi kan gjøre annerledes….

Enn så lenge, så håper jeg at enhver kvinne idag tar seg et glass vin, legger beina på bordet og slapper av. Jeg håper at vi kan minne oss på til enhver tid at det er LOV å ta seg en pause, lese en bok eller gå på badet og okkupere det så lenge du vil! Det er din dag! Grip den!

Photo by Wellington Cunha on Pexels.com

«Beauty for Ashes»

«The old is gone, the New is to Come»

Askeonsdag er på timeplanen, men er snart på veis ende. Klokken nærmer seg tolv på natten, men jeg funderer fortsatt på tema for dagens tekst. Det begynte med å tenke over ordet «aske» og onsdag. Selve dagen onsdag er jo ikke noe å fragmentere, for vi vet jo hvordan en vanlig og normal onsdag kan se ut. Vi leverer i barnehagen, drar på jobb, kommer tilbake, henter, trener om tida strekker til, og så ble det kveld og middagstid. Men, når onsdagen får et ekstra ord, ja da må man utforske litt.

Har du tenkt over asken og at den er faktisk deg? En dag skal den bli deg og meg. Alle er vi kommet av jorda, og en dag skal vi bli til jord og aske igjen. Ingen kan forandre på den sannheten. Den lyder i stillheten like mye som stearinlyset lyser i mørket.

Askens mange aspekter

Den er et symbol på renselse og fornyelse. Når man kremeres dannes det aske og da er man ofte opptatt av hvor man skal spre asken sin. Men, brenner man et tre, bruker man gjerne asken som gjødsel. Asken har nemlig alle materialer som ikke er organiske. Dermed inneholder den kun mineralnæring som treet har tatt opp gjennom veksten. Asken er dermed kilde til fornyelse og skapelse av nytt liv.

Samtidig som asken gir næring, fungerer den som en slags «bytte – forhandler». Romerne var de første som startet med byttehandel. Du gav din kilo hvete mot å få igjen 1 kilo ris. Fint system for alle som hadde noe å bytte med. I dagens samfunn drives det ikke med dette lenger. Kapitalismens tid råder. Hva er det vi ikke har? Har du det ikke, kjøp det! Men, hva med alt det «andre» vi har og som vi ikke kan «bytte bort»? Jeg sier bare ord som stress, perfeksjonisme, forventninger, normer, depresjon, angst, sminke og kroppspress». Jeg tror mange ville elsket å byttet dette bort. Det er da asken inntrer på nytt i rollen som «renseren». Livets sirkel og rutine vil alltid gi oss muligheten til å starte på nytt. Fornye oss og ta vekk det som «forsøpler» livene våres. I asken og askeonsdag ligger dagens ord og motto for resten av uken:

Let the Ash shine!

« Ta din aske fra din fortid og spre den utover et annet sted. La dine ekte og naturlige farger komme til syne. La ditt hjerte renses og dunke ekstra hardt så du kjenner at du lever. Menn som kvinner, bytt bort din håpløshet med håp, og din meningsløshet med tro og integritet. La askens næring for oss bli renessansens nye mulighet for det ekte og naturlige. La askens magi briljere sterkere en perfeksjonismens idealer og påsminkede sannheter. La askens grå farge menge seg med råflotte ord som « New chance», «New Beginning», «Restart».

Exchange and restart All YourSelf.